I morket lyste en ensom flamme
I kulda varmet ett ensomt bal
Fibul-thul vinteren

Viste ingen nade
For verken gud eller beist.


Jorda skjalv med voldsomme rykk
Fra hulene kom frem
Udyr som engang la i lenker.

I ost og i vest,
I nord og i sor,
Reiste seg horder og fiender.


Hver einherjer la stille og ventet
Pa gull-hanens sang

Som om morgenen ville vekke alle
De som i slaget skulle do grusomt.
Slaget som var sl*tten,

Ragnarok.

Denne natten var dommedagsnatten,

Den siste natten de stolte guder
Og de faele beist
I dette liv sklle se.

Morgenen var dommedag.

Under en bleiksvart himmel

I sno og storm
Ventet de pa doden roligt og uten forakt
Man lever mest i sine siste timer.

... skjebnen kan ikke ednres.

Den ensomme flammen i morket

Og det ensomme balet
Sa mer liv i de siste timer
Enn verden har sett i all tid