Solen har for lengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm

En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen streifer iskoldt

I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet
Dypt i havsets svelg

Her hvor engler druknet
Doedsdoedt skutt av lyn
Roedt dett renner fra kirkevegg

Og dyr i mann for teften
Paa haand og fot med raggeskjugg
Og fraad om galne kjeften

Ulvgule oeyet som speiler
Og ser i moerke natt
Fra fjellet spist og bratt

Hugrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen paa saa blek en skulder

Smykket med arr fra galgens rep