I bunnløs sorg
I smerte og i ve
Der dveler du endeløst

Du finner ei fred

En tåres dyd

Så klar og så ren
Dine dager er svunnet
Ditt navn gravert inn i sten


Stille kom døden
Den kom son en venn

Tok deg ved din tapre hand
Og ledet ged hjem


Alle dine dager er nå svunnet hen
Din sjel har fløyet, for aldri å komme igjen
Stille din smerte, du alene bar

Til din siste time, byrden din alene var

Din sjel har nå vendt hjem

Aldri mer kan livet plage den
Dag led mot kveld, din sol gikk ned
Ditt hjerte stilnet og du fant fred


Stille kom døden
Tok deg i sin favn

Ledet deg over stormfylt hav
Til en stille havn


Borte...for all tid
Savnet...uendelig
Omsider...livets vei til ende var

Umistelig...
Ingen skatt var mer kostbar


Dette er mitt farvel
Jeg har ei mer og gi
Så tynget av livets last

Til !@#%t mitt hjerte brast
I sjelekval
I tåkeheim og sørgedal


Jeg lukker deg inn
I mitt hjertes indre

Der skal du dvele
Som et kostelig minne