Lysets flukt er mørkets komme,
dag er atter sporløst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,

nattemørket fylt av redsel.

Forskremt i angst og nattevåke,

himmelgløden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tåke
knuger en villfaren sjel.


Noe som jager deg finner ditt gjemme,
favner deg stødig i tunge tak.

Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.


Forfulgt til det siste, fortæret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,

om!@#%tet den i uendelighet