Omkranset av blomster
som paa en himmelsk eng
sa dvele ved det

er som kjaerlighet for meg.
alle de aarene
fyllte du mitt hjerte,

med en aande av vaar.

Men gjennom taarer

ser ikke oeynene
i tomhet synker vi
som skyggefulle blomster

pa solloese klipper

Jeg graater evig ved din grav

maatte det herde mitt hjerte,
og sende min klagesang
til de himmelske riker


Et ensomt sorgfullt skrik
- av bunnloes tragedie


Visnende kjaere, inn til hvile gaa
deg i evigheten vil jeg faa

en stoerre glede enn din lyst
var aa ligge ved ditt bryst


Vis meg ditt hjertes innerste begjaer
- dine aar vil aldri ende


Lik en brennende gloed
ville du aldri aldri skukke
aa lide alles doed

skulle du utelukke
mitt lengtende hjerte er evig forlatt


Og imens livet svinner
fylles sjelen med evige minner.
Og griner tomt og oede

Som hos de andre doede.