"Reis deg opp
La oss bestride
Den tanke fra vår lend


Og dyrk
På en forbannet jord

En smertens ætt

For så og tynge

De barmhjertiges skjød
Som har tiltro til
Den sjelloses brød


For den tro du besitter
Er intet annet enn avsmak og hovmod

Og din nøden etter viten
Er en overflod av hån og skjend


Smerten i mitt hjerte er ikke tørste
Etter himmelsk legeme


Ei er det sviktende søken etter englemakt
Det er ilden og den brenner
Det er bare det at du

Skjemmer for den

Ta del i skyldens skygge

Behag din sjel med syndens under
For hvor er vel du
Når lampen slukkes


Men døden kommer ei
Med vårt bud

Gjenklang fra den prektiges arv
Vil innfri det endelige forderv


Bring dom over andre en ditt eget hode
Der du gjemmer din skam i lovsang
Så skal du få smake frukten

Av din egen bortgang

Som en flokk av helveds opphav

Og forvaltere av foraktens sønn
Parerer vi deres list med avskyens prakt
Med beviset på vår tunge byrde

Ligger deres sinn i åndenød
Skamfert tilbake uten makt"